...begynte i 2003. John, Vegar og vår alles venn Knut begynte i samme klasse ved NTNU i Trondheim, siv.ing. studiet Energi og Miljø. De fant tonen utover høsten, og et ønske om  prøve ut noe de sannsynligvis aldri ville få mulighet til senere i livet, og samtidig kanskje spare litt penger, meldte seg. Prosjektet gikk ut på å kjøpe seg en båt og bruke denne som hybel. Seilbåt var det heteste alternativet, da både John og Knut vokste opp ved sjøen og hadde tilgang til seilbåt opp gjennom oppveksten. Vegar var en attpåklatt, han hadde knapt nok rodd en robåt i sitt liv. Ideèn ble virkelighet sommeren 2004, da Ida ble kjøpt av en handelsmann fra Bergen. Ida passet perfekt til formålet, den ble i sin tid bygget som charterbåt,  og hadde derfor godt med lugarer,  kjøleskap og slike fasiliteter, mens regattaegenskapene var så som så.

Helt fra begynnelsen av var det snakk om å dra på langtur med  båten, og ettersom månedene gikk, og gradestokken viste flere og flere minus, ble langturplanene stadig mer aktuelle. Morten som også hadde litt seilerfaring gled naturlig inn i planene fra starten av. Thomas hadde uansett tenkt til å reise et år, gjerne gjøre det med gode venner, og ble også med på lasset.

Høsten 2005s var hele turgjengen samlet i båten. Knut hadde samlet alle for å fortelle at han ikke kunne være med på turen. Han arvet en god slump med penger, og satt plutselig der med leilighet, frue, stasjonsvogn og bikkje. Det var da telefonen ringte: Arne, som vi også studerte sammen med, skulle spørre Vegar om en eller annen glemt trivialitet. Han ble brått avbrutt av spørsmålet om han ville være med ut og seile, og svarte kort og godt ja.

Slik er mer eller mindre historien om hvordan fem Energi og Miljø studenter havnet ombord på en båt som skulle Atlanteren rundt. Hvordan det gikk for seg kan du lese mer om i reisebrevene og skribleriene.